Fra miten av 1600 tallet har sjekta med sprisegl bruksbåten
for kystbefolkningen på Sørlandet, fra Lindesnes og
østreover. De forskjellige lokale båtbyggere utviklet lokale
varianter av sjekter.
På Flekkerøya ble Søgnebåten mye brukt som arbeids båt,
men den lettere furu sjekta ble mest brukt til hjemmefiske,
innaskjærs og byturer.
Kappseilas var en helt vanlig del av kystbefolkningens
hverdagsliv. Det gjaldt å komme først hjem med dagens
fiskefangst, eller for å nå først frem til skipet med los.
«Søgne-båden» var en solid eike båt.
«Søgne-båden» ble brukt til alt slags fiske, frakte og los båt.
Alle toftene bortsett fra seil tofta kunne tas bort med et
handgrep. Båten hadde stor lasteevne og var en stiv og god
seiler. Den var svært lite rank og hadde alltid spriseil
I ca 1750 var det båtbygging mange forskjellige steder i
Søgne. Dette tok slutt, men fikk et veldig oppsving ca 1830
pga. det økende silde- og makrellfisket, for ikke å snakke
om eksporten med Danmarks farten.
Byggemåten var meget seeregen. Eikebordene ble ikke
stimet som andre steder, de ble holdt over åpen ild til de ble
helt varme. Så ble de smurt inn med saue talg.
Denne smeltet og trengte inn i bordene, som straks etter ble spent
fast over en mal til de ble kalde, og da beholdt de den
ønskede form bordene ble ved denne operasjonen så feite at
de kunne bare tjæres.
«Listerbåten» var «langt billigere».
Den seilte bedre, men var byggeteknisk av dårligere kvalitet.
