Første festning
”Flekkerhus” 1556-1561

Christiansø festning ble opprinnelig anlagt under navnet Flekkerhus festning.

Det første anlegget var en befestning i form av et blokkhus og tre andre hus som ble bygd på Gammeløya i Vestergapet nord for Flekkerøy.

Det var i 1555 etter ordre av kong Christian III. av Danmark – Norge at kansler Peder Huitfeldt lot det oppføre.

På denne tiden var Flekkerøy havn en av de mest benyttede havnene i Norge.

Christian III 1503-1559

Strategisk bakgrunn

På 1550-tallet ble handelsfartøy langs kysten utsatt for sjørøvere og kapere. Kongen påla i første omgang hovedlensmennene å holde orlogsskip i sjøen. Så kom ordren til å befeste Flekkerøy havn.

Hensikten var ikke bare å bekjempe sjørøveriet. Kongen hadde også en langsiktig, utenrikspolitisk mål om å sikre Danmark-Norge herredømmet over Østersjøen og østlige deler av Nordsjøen. I tillegg til en sterk flåte, var det da nødvendig med støttepunkter på land. Flekkerhus skulle være en forpost på ruten mot øst.

Festningens betydning fremgår av at Agdesiden len i 1559 (forbigående) kalles Flekkerhus len.

På grun av blokkhuset ble den kalles «Slottsøya» på folkemunne.

Bemanning

Festningen ble bemannet første gang høsten 1556 med 40 knekter og 2 skyttere. Kongen hadde dessuten et oppsynsskip på havnen.

Etter hvert som det ble fredeligere forhold ute i Europa, ble det for dyrt å holde en stor garnison ved Flekkerhus og bemanningen ble redusert til 10-12 mann. Skytset ble overført til Akershus og i 1561 ble det gitt ordre om å rive blokkhuset.

Andre festning

«Slottsøya» 1628 – 1636

Under kong Christian IV ble det igjen aktuelt å befeste Flekkerøy havn som for 57 år siden.

På bakgrunn av spente, politiske forhold gav Christian IV i kongebrev 9. januar 1628 ordre om å bygge et blokkhus på det som da kalles «Slottsøya» i Flekkerøy havn.

Fredsslutningen i Lübeck førte til at byggearbeidene ble trenert, men fortsatt var det behov for et støttepunkt både av hensyn til de politiske forhold og for å verne mot sjørøvere.

Christian IV I 1635 stod andre blokkhus på Gammeløya ferdig.

Kongen gav ordre om at toller, visitør og kromenn som drev på fastlandet (Kroodden/Møvig) skulle flytte til øya (Slottsholmen/Slottsøya).

Han la også frem planer for videre utbygging og reiste så selv til Flekkerøy ombord i «Christians Ark». Han ankom 8. juni 1635.

Tredje festning

Etter kongebesøket ble navnet Christiansø brukt om Gamleøya/Flekkerhus/Slottsholmen. Byggearbeidene skjøt fart og i løpet av høsten var det oppført våningshus, magasiner, brygge og palisader. Anlegget rommet normalt en garnison på 39 mann.

Planene for dette anlegget er gjengitt på det eldste håndtegnede og daterte kartet i Riksarkivets samling og er datert 19. juli 1636. Christian IV har gjort sine påtegninger og signert planen.

Fra 1635 og frem til 1641 var garnisonen på mellom 40 og 49 mann.

Kongen gav også ordre om at lensherren (Palle Rosenkrantz) skulle ha residens på Christiansø i skipnings- og sjørøversesongen.

Bygningsmasse og fortifikasjon

Festningen hadde en komplisert grunnplan med flankerende verker. Murene var en alen tykke og høyden var fra en til syv alen med terrengtilpasning. På innsiden var murene støttet av pilarer som det ble slått hvelv mellom. En del av hvelvene ble kledt inn og gjort om til kvarter for soldatene.

Hovedinngangen var fra øst, der det også ble bygget et porthus. Innenfor murene ble det oppført et hus hvor lensherren skulle bo om sommeren. Huset var av hollandsk tegl i to etasjer med en forstue i bindingsverk. Det ble også oppført en del småhus i tre, bl.a. et vakthus (Corps de garde). Det ble bygd inngangsportal, oppholdsrom og lagerrom.

Garnisonens størrelse varierte fra ca. 100 mann i krigstid til 26 i fredstid. Opprinnelig ble det anlagt tre batterier; et åttekantet batteri ved blokkhuset, et batteri i vestre bastion og et batteri i ravelinet utenfor muren på nordsiden. Under Hannibalsfeiden ble disse supplert med et batteri på sørsiden. I 1650 hadde batteriene tilsammen 11 jernkanoner og 7 kobberkanoner. Kaliberet varierte fra 2 til 34 pund.

Etter hvert var Christiansø utviklet til en fullverdig og moderne festning etter tidens krav.

Men allerede på 1650-tallet var forfallet begynt og da Jørgen Bjelke ble lensherre, guvernør og festningskommandant i 1654, fikk han tillatelse til utføre reparasjoner, men arbeidene ble ikke fullført.

Nedleggelse og riving

Nye planer dukket opp, nå for en ny festning på nordsiden av Flekkerøy havn: Fredriksholm festning. Arbeidene her ble påbegynt i 1655, 100 år etter at arbeidene på Flekkerhus/Christiansø var påbegynt. Christiansø festning ble nedlagt 1. mai 1658. Materiell som kunne brukes, samt stein og bygningsmaterialer, ble samme år overført til Fredriksholm.

Fredriksholm festning

Fredriksholm festning ligger på en holme i Vestergapet ved Kristiansand, en kilometer nord for forløperen, Christiansø festning. Begge festningene ble anlagt for å beskytte Flekkerøy havn.

Arbeidet med Fredriksholm festning ble påbegynt i 1655. Etter at Christiansø festning ble nedlagt 1. mai 1658, ble stein, bygningsmaterialer og brukbart materiell herfra overført til Fredriksholm. Festningen stod ferdig i 1662. Den har sitt navn etter Fredrik V.

Anlegget

Festningen var delt i nedre og øvre verk. Nedre verk var en mur som fulgte strandlinjen. øvre verk hadde et tårn med kuppel og 2 batterier. I tårnet var det bolig for kommandanten og her var også de kongelige gemakker. Ellers var det en rekke store og små hus på festningsområdet. Festningsmurene var av gråstein, dekket utenpå med torv og palisadeverk. Torven ble hentet fra en kirkegårdsvoll i så store mengder at kistene lå nesten avdekket. Innenfor muren gikk det et galleri. Da festningen sto ferdig var bestykningen 14 kanoner på nedre verk og 10 kanoner på øvre.

Bestykning og bemanning

Festningen hadde opprinnelig en bestykning på 24 kanoner. Garnisonen var på omkring 150 mann. Frem til 1700 ble bestykningen økt til 150 kanoner.

Nedleggelse og ødeleggelse

I 1804 ble festningen nedlagt. Kristiansand hadde fått økt betydning og nyere og viktigere forsvarsanlegg, bl.a Christiansholm festning og Lagmannsholmen var anlagt vel fire kilometer lenger inn i fjorden for å kunne beskyttet selve byen og havnen.

18. september 1807 ankom det engelske linjeskipet «Spencer» sammen med to andre skip Kristiansand. Skipene vendte etter at det ble åpnet ild fra Christiansholm. Skipssjefen valgte da å innta den nedlagte festningen ute i fjorden og sprenge den i luften. Sprengningen kostet fire engelskmenn livet. Eksplosjonen lot vente på seg. Fire mann ble derfor kommandert i land for å se om luntene hadde sluknet. Det hadde de ikke.

Festningen ble delvis satt i stand igjen i 1808 for så i 1874 å bli nedlagt for godt.

Støttebatteri

På fastlandssiden i nordøst ble det i 1808-1809 anlagt et forsvarsbatteri som hadde til oppgave å dekke landsiden av Fredriksholm. Området kalles Batteriodden. Batteriodden var bemannet med 96 infanterister og 48 artillerister. Batteriet ble nedlagt omkring 1850.