Gården Mæbø.
Der er få opplysninger om Mæbø før 1600 år hundre tallet.
Men den eldste opplysningen som vi kjenner til er en kjøpekontrakt fra år 1415 – 16.
Originalen til kjøpekontraktene er idag tapt, men i en fortegnelse over de brev som var på Akershus i 1622 og der er det nevnt 3 brev angående Mæbø.
Brev 1: Kiøbebreff paa Medelby ij Thefften Otterneβ (Otherneβ) sogn, solt thill Amund och hans arffuinger, dat 27 Kong Erichs aar / ca 1415-16
Brev 2: Gaffuebreff paa 5 marckeboll jord i Medelby (e) ij Otterneβ ( Otternes) sogn giffuet thill Warner closter, Anno 1487.
Brev 3: Gaffuebreff paa itt marckeboll jord ij Thepte (Thipthe ij Otterneβ ( Othernes) prestegjeld, kaldis Medelbø ( Meddelbye), giffuet thill Werne closter, anno 1488.
Men hvor Amund bodde er ikke kjent, men mye tyder på at han ikke bodde på Øya, men heller at Amund kan være av Bolt-slekten. ( Bolt-slekten var mye på Akershus )
På 1400 tallet var det ikke mange her på Agder som kunne skrive en Kjøpekontrakt.
Derfor viser vi til en liknede dom mellom Agmund Berdorsson Bolt og Amund Sigurdsson Bolt som var skrevet av lagmannen i Tønsberg, med ordlyden «dette skjedde i Kong Eriks 27 de år » (ca 1415-1416) på gården Haugen, samt flere av slektens odelsgårder i Vaaler og Texelnes, muligens er det i samme handelen Amund får Mæbø.
Det er særlig etter 1450 årene og i en tredveårs periode fremover at gavene til Værne kloster i form av eiendommer øker kraftig. Det er særlig gaver fra fremstående adelige slekter i det nåværende Østfold og Båhuslen – men det forekommer også gaver fra Akershus og vest for fjorden. Det er særlig medlemmer av Bolt-familien som donerte mye.
Viser til brev 2. og brev 3.
Amunds arvinger gir i 1487 de først 5.markebol i Mæbø til Værne kloster (i Rygge) og året etter resten av Mæbø 1.markebol til Værne kloster.
Brukeren av Mæbø var da leilendinger og måtte svare landskyld av den jorda de brukte.
Mæbø ble deretter klostergods av Værne Kloster. Etter reformasjonen i Danmark og Norge i 1536 ble tidligere klostergoda konfiskert av kongen og innlemmet i krongodset.
Verdin av Mæbø var i 1487-88 på en landskylda av 6 markebol.
1601-02 lå Mæbø i Vågs manntall og svarte 9 engelsk i leidang.
1610 er det Osmund som betalte 1 dlr. og Tollef ½ dlr. i skatt, på Mæbø.
1613-14 var leidangen på Mæbø 18 engelsk
Osmund Mæbø ble oppført aleine fra Mæbø blant «odels bønder i Oddernes 1615». Men Tollef Mæbø overtok hovedskatten i 1620.
Det viser at det var Osmund og Tollef med sine arvinger som delte bruken av Mæbø mellom seg og begge familiene brukte 3. huder hver.
I 1647 var Mæbø en fullgård og eiet av Wernøe klostergodtz.
Ansteen. Joen och Knud sønner til Osmund er bruger av 3 huder og Inger og Omund er brugere av Tollefs 3 huder.
Mæbø var 6 huder frem til 1668, da den ble redusert til 5 huder.
Krongodset på Mæbø ble solgt til oppsitterne på gården i siste halvdel av 1600 tallet.
Værne kloster
Værne kloster ligger i Rygge kommune i Østfold og var i middelalderen Norges eneste johannitterkloster eller hospital. Værne kloster ble anlagt i 1170-årene. Det var Norges eneste Johannitterkloster, og ett av ni i Norden. Johannitterordenen hadde sitt opphav i Jerusalem i korstogstiden, hvor de drev et hospital. Opprinnelig var det å pleie syke Johannitternes hovedoppgave, men deres virksomhet fikk med tiden en mer militær side. Klosterdriften opphørte i 1532 da det og alt tilliggende jordegods ble konfiskert av kong Frederik I og gitt til adelsmannen og lensherren Peder Brockenhuus.
Johannitterne på Værne kloster var det eneste ordenshus johannitterordenen fikk i Norge i middelalderen. Dette var en av de store og mektige geistlige ridderordenene og hadde sitt hovedsete først i Jersalem, senere på Rhodos og Malta. Den hadde sitt utspring i Jerusalem på slutten av 1000-tallet, før Det første korstog som ledet til den kristne erobringen av byen i 1099. I løpet av 1100-tallet ble ordenen militarisert, og sammen med blant andre Tempelridderordenen og Den tyske orden slåss johannitterne for å forsvare de kristne statene i Palestina. Det har vært diskutert når ordenen overtok Værne, og teoriene har spriket fra 1170-årene helt til ca. 1270.
Den første sikre kilde er fra år 1270, men det er mye som tyder på at ordenen kom hit langt tidligere. Tidligere teorier har knyttet grunnleggelsen både til kong Sverre Sigurdsson, Erling skakke Ormsson og erkebiskop Øystein Erlendsson og den danske kong Valdemar den Store. På grunn av en svært vanskelig kildesituasjon er det vanskelig å slutte noe helt sikkert omkring grunnleggelsen. Johannitterne på Værne kom i konflikt med kongemakten engang i løpet av de første par tiårene av 1300-tallet. Trolig engang mellom 1310 og 1315 ble de fordrevet fra klosteret og eiendommene ble konfiskert av kong Håkon V Magnusson. Etter pålegg fra paven kom de tilbake allerede tidlig i 1320-årene under formynderstyret for den unge kong Magnus VII Eriksson. Resten av 1300-tallet bli ordenen tilgodesett med enkelte gaver i form av jordegods, men de gjør lite av seg.
Det er derimot 1400-tallet som er ordenens og Værne klosters storhetstid, i motsetning til utviklingen for mange av de andre klostrene i Norge. Allerde fra begynnelsen av århundret er det en markant økning i gaver, men det er særlig etter 1450 og en tredve årsperiode fremover at gavene i form av eiendommer øker kraftig. Det er særlig gaver fra fremstående adelige slekter i det nåværende Østfold og Båhuslen – men det forekommer også gaver fra fra Akershus og vest for fjorden. Det er særlig medlemmer av Bolt-familien som donerte mye, og som må ha hatt en nær tilknytning til klosteret. Familien sto også sterkt i distriktet på 1400-tallet. Etter reformasjonen i Danmark og Norge i 1536 ble tidligere klostergods konfiskert og innlemmet i krongodset.
Brukere på Mæbø.
Første kjente brukere
Osmund Mæbø er den første vi kjenner til som bodde på Mæbø. Han var født i første halvdel av 1500 tallet og drev halve Mæbø. I 1610 betalte han 1 dlr. I skatt og ble oppført i 1615 blant «odelsbønder i Oddernes«.
Hvem hans kone var vet vi ikke. Men de fikk tre sønner som bodde på Mæbø. Osmund døde antageli før 1617 da sønnene Jon, Anstein og Knud drev halve Mæbø videre som var på 3. huder .
Osmund Mæbø, f. første del av 1500, d. før 1617.
Barn: i. Jon Osmundsen
ii. Anstein Osmundseniii.
iii. Knud Osmundsen
Tollef P. Mæbø var født i andre halvdel av 1500 tallet og bodde på Mæbø på Flekkerøya. Hvem hans foreldre eller søsken var vet vi ikke.
Det er sparsomt med kilder fra den tiden. T P i seglmerket tyder på at hans far navn begynner på P.
Han eide flere eiendommer andre steder i Agder. Noen av eiendommene har de arvet.
Kona hans hette Inger og de hadde tre barn som vi kjenner til.
Deres barn er: i. Engelbret Tollefsen Kjære f. omk 1600.
ii. Ommund Tollefsen f. 1614.
iii. Olle Tollefsen, f. før 1627 på Mæbø.
12. mai 1610 satte 24 Lagrettemennene sine seglavtrykk på fullmaktsbrevet til hyllingen av prins Christian på Akershus festning 17. juni 1610. Tollef var da Lagretteman og satte sitt seglmerke på fullmaktsbrevet sammen med Søren Lindebø og Tormod Kjære fra Flekkerøya.
Tollef er også nevnt på Mæbø i Skattelista i 1610, sammen med en Osmund som da betalte 1 dlr. og Tollef ½ dlr. i skatt. Osmund ble oppført blant «odelsbønder i 1615» fra Mæbø, Tollef overtok hovedskatten i 1620.
Tollef eide i 1624 sammen med sine brødre ½ hud i Nordhassel på Lista, ½ hud Aas i Valle sogn og 13 engelsk i Kjære. De 13 engelsk i Kjære er den eiendommen som sønnen Engelbret overtok.
Gården på Mæbø overtok sønnen Ommund etter Tollef og Inger. Tollef døde etter 1624 og Inger døde som enke på Mæbø etter 1655.
Tollef var bruker av halve Mæbø som var på 3 huder som tilhørte Værne Kloster. Brukeren av Mæbø var leilendinger og måtte svare landskyld av den jorda de brukte.
Den store brannen på Mæbø.
Lørdag kveld den 21 oktober i 1730 var det en stor brann på Mæbø. Hele 34 bygninger brant opp, av de var 7 bolighus som tilhørte Anders Engelsen, David Torkildsen, enken Gunlu Pedersdatter, enken Anne Arnesdatter, enken Walborg Fredrichsdatter, Jon Ingebretsen, og Jan Knudsen alle med familier som mistet sine boliger.
Rundt 30 personer ble deretter husløse natta til 22 Oktober.
Av de 9 bolig husene på Mæbø unnslapp bare 2 bolig hus branden.
Hans Tollisen berget huset sitt ved at de strakk seil som ble dynket med vann for å beskytte huset mot brannen.
Bertel Bertelsen bolighus unnslapp branden siden det lå lengst mot Nord for de andre husene som alle var plassert rundt Løhaugen, men uthusene til Bertel brant opp.
Opplysnimgene om brannen kan vi lese i Mandal sorenskriveri, Tingbok nr 23, 1730, s. 33b-34a
En stor delegasjon fra Flekkerøya var hos Mandal sorenskriveri 4 uker etter branden og beskrev den store ulykken som skjedde lørdags kveld den 21 oktober i 1730. foruden oppsitterne fra Mæbø var også 3 naboer Arian Hansen Kjære, Aadne Tormosen Andaas og Torkild Pedersen Lindebøe som sandhetsvitne til branden.
Hele buskapen ble berget unntak et svin som var oppbrent for Anders Engelsen, men dyre foret som skulle bruke den vinteren var brent opp.
Kilde: Mandal sorenskriveri, Tingbok nr 23, 1730-1733, s. 33b-34a
Men om de fikk hjelp fra «øfrigheden» etter denne ulykken kjenner vi ikke.
Men hvordan Flekkerøya kunne hjelpe Mæbø i denne ulykken er heller ikke Kjent for oss i dag.