I arbeidet med å finne frem til eldre historier om Flekkerøyfolk som reiste til Amerika, er vi kommet over en spesiell interessant historie både på grunn av at det er den eldste emigrasjonshistorie fra Flekkerøya til Amerika som vi kjenner og pga. at emigranten Anna fra begynnelsen av 1600-tallet er opphavet til etternavnet Van Vlack som i dag bæres av en ganske stor slekt i USA. ”Van Vlack” er nemlig en hollandsk måte å skrive ”fra Flekkerøy” på.
Vi har hatt kontakt med to personer som sannsynlig har familierøtter tilbake til denne Anna som ble født på Flekkerøy i 1605. De to ne er en Bill Van Vlack som nå bor i Seatleområdet og tidligere USA-ambassadør i Norge, Benson K. Whitney.
Vi skal da begynne med opplysningen vi har fått fra:
Bill Van Vlack = William fra Flekkerøy og
U.S.A.`s ambassadør i Norge Benson K. Whitney.
(Det er helt vanlig at det norske William blir til Bill i USA)
Først opplysningene fra den amerikanske ambassadøren:
Noen hadde hørt/sett i TV at ambassadøren hadde sagt at han hadde aner fra et sted på Sørlandet som het Flekkerøy. Vi tok kontakt via e-mail med ambassadøren. Og ganske riktig: i et familienotat han har står det skrevet at 1.april 1623 ble det tatt ut lysning i Den reformerte ”Oude Kerk” (=gamlekirka) i Amsterdam og 18.april 1623 ble det inngått ekteskap i den reformerte ”Nieuw Kerk” (=nykirken) i Amsterdam mellom Roelof Jansson, sjømann, født i 1602 i Marstrand i Båhuslen (som hørte til Norge frem til 1658) og Anna Jans født i ”Vleckere” i Norge i 1605. NB! V på hollandsk uttales som en norsk F. De må senere ha gått over til den evangelisk lutherske kirke ettersom deres tre døtre Assueris f.1624, Stijntje f.1627 og Trijntgen f. 1629, alle ble døpt i den lutherske kirke i Amsterdam.
Egentlig er det altså Anna som stammer fra Flekkerøy. Hennes ektefelle, som var født i Båhuslen, har nærmest ”adoptert” uttrykket ”Van Vlecker” da han ble gift med Anna, mens Anna sannsynlig har fått slektsnavn Jans da hun giftet seg med Roelof. Som vi vil se i denne artikkelen videre, må vi nok regne med en del endringer av skrivemåter for navn når vi her har med en familie å gjøre som strekker sine familierøtter fra Norge, via Holland til Amerika.
Sannsynlig var Roelof og kanskje også Anna av hollandsk slekt. Det kan vi nok slutte oss til både på grunn av at stavemåten ”Van Vlecker” tydelig er hollandsk, og fordi paret reiste til Holland da de skulle gifte seg.
Så til det Bill Van Vlack i Seattle kan opplyse oss om.
27.sept.1663 drog nordmannen Jan Roelfse fra Amsterdam med skipet ”De Statyn” til daværende New Amsterdam. (Fra 1665 av da engelskmennene erobret byen fra hollenderne ble den kalt New York). Blant de 46 passasjerene om bord, går det av passasjerlistene frem at det også var andre norske ombord: bl.a. Cornelius Teunissen, og Jan Jansen og frue.
I 1665 inngikk ”Jan Roelofs Van Vlecker in Noord Wagen” (slik er han beskrevet i ekteskapsprotokollene) ekteskap med Tytie Lippes, enka etter Laurens Laurensen, som var fra Flekkerøy. Dette er første gang ”Van Vlecker” er nevn som slektsnavn i New Amsterdam. Som ovenfor nevnt: Van Vlecker er hollandsk. Oversatt til norsk betyr det: fra Flekkerøy.
Hvem var så denne Jan Roelofs (eller Roelfse)? Nå skriver Bill fra Seattle at Jan Roelfse ikke må taes for å være sønn av Anna og Roelof.
To personer med så mye likt i navnene som Roelof Jansson og Jan Roelofs -begge med Flekkerøybakgrunn- skulle man tro var temmelig nære slektninger. Nå skriver Bill Van Vlack at det ikke er far og sønn. Men aldersmessig ville det være fullt mulig at Jan Roelofs var sønn til en av de tre døtrene til Anna Jans og Roelof Jansson, primært den eldste: Assueris. Uten direkte skriftlige kilder om det, velger vi å tro at det forholder seg slik.
I dag bor mange av Van Vlack-slekta nær eller i Duchess County (det hollandske område) i New York, i bydelen Fishkill, og mange er gravlagt på gravplassen til Hopewell hollandske reformerte kirke der. Bill Van Vlack er den eneste Van Vlack i Seattle-området.
Når vi så kommer til neste person på ”stamtreet” vårt nedenfor, finner vi ”Marinus Roelofse Van Vleckeren”. Bill skriver at Marinus er den første beviselige (dvs. første skriftlig dokumenterte) personen på stamtavla hans. Når slektsnavnet Van Vlecken for første gang i USA er brukt i 1665 om Jan Roelofs Van Vlecker in Noord Wagen da han giftet seg, tilsier vel navnene at Marinus Roelofse Van Vleckeren må være sønn til Jan Roelofs Van Vlecker in Noord Wagen, selv om Bill ikke akkurat har skriftlig dokumentasjon på det. Denne Marinus beskrives så som ”pioneren som alle med slektsnavnet Van Vlack stammer fra”.
Etter dette får vi følgende slektslinje, fra Anna født på Flekkerøy i 1602, frem til Bill Van Vlack som i dag bor i Seattle i USA:
En av disse tre ble sannsynlig mor til Jan Roelofs, gift i New York 23.aug 1665 under navnet: Jan Roelfs Van Vlecker in Nord Wagen. Gift med Tytie Lippes som var enke etter Laurens Laurensen fra Flekkerøy.
Marinus Roelofse Van Vleckeren (f.1675;g.1702;d.1747) gift med Dina Theunis Idesse Van Huyse (f.1678;d.1720)
Barn: Hendrik Van Vleckeren (b.1712;m.1741;d.1763) gift med Cornelia Luwis (b.1714;d.1782)
Barn: Abraham M. [? H] Van Vleckeren (b.1755;d.1836) gift med Margaret Wiltsie
Barn: Jakob (Jacob) Van Vlack (b.1787;m.1812;d.1867) gift med Abigail Paddock (b.1792)
Barn: Theodore Paddock Van Vlack (b.1813;m.1838;d.1850), gift I 1838 med Mariah Mattee Aldrich (b.1815;d.1866)
Barn: Seth Theodore Van Vlack (b.1843;m.1869;d.1927) gift med Alcinda Drennon (b.1852;d.1945)
Barn: Albert Benson Van Vlack (b.1878), gift med Elsie Stroehmann
Barn: Walter Van Vlack, gift med Alice Maynard
Som vi ser: Nålevende Bill Van Vlack`s bestefar har Benson i navnet sitt, det samme navn som dagens USA ambassadør i Norge: Benson K. Whitney. Derfor stiller vi oss det naturlige spørsmål: Har vi ved denne historie også funnet ut at Bill og ambassadøren er fettere? Vi har ikke fått svar på det. Men det er jo også helt underordnet i vår sammenheng.
En liten familiær detektivjakt.
Det var enkelt å ta kontakt med den amerikanske ambassadør etter nevnte TV-innslag. Måten vi kom i kontakt med Bill Van Vlack på, er mer spesiell.
Min kusine Reidun Nilsen, nå bosatt på Grim etter 45 år i USA, seilte i mange år som vertinne på cruise-båter. En av dem var cruiseskipet ”Nordic Prince” som tilhørte Royal Caribian Cruiselines (1982). I denne jobben kom hun i god kontakt med passasjerene. Da dukket det opp en person med det spesielle etternavnet: Van Vlack. Reidun kommenterte navnet hans, og personen kunne fortelle at familienavnet hadde utspring fra en person som i oppbyggingstiden av New Amsterdam (fra 1665 New York) kom over til USA fra Holland. Denne personens familie var imidlertid emigranter til Holland fra et sted i Norge som kalles Flekkerøy, – derav det hollandske navnet: Van Vlack som betyr: fra Flekkerøy.
”Ja”, sa Reidun, ”da har vi faktisk røtter fra samme sted, etter som min far John er født og oppvokst på Flekkerøy”.
Passasjeren var interessert i å vite mer om stedet som hans familie stammet fra. Reidun ga ham da navn og adresse til hennes fetter Cay Nilsen. Og en vakker dag for vel 20 år siden dukket sannelig Bill Van Vlack opp hos Cay. Bill kunne opplyse at det var hans far, Walter Van Vlack, som hadde truffet Reidun om bord i ”Nordic Prince”. Cay viste Bill litt rundt på øya, var bortom Leif på Kjære som bygde sin Colin Archer, og også med ut i sjekta på Mollsfjorden. Det var da denne Bill kom med det forløsende spørsmål: ”Har virkelig mine forfedre, som bodde på Flekkerøya på 1600-tallet, sett disse samme holmene og fisket her på samme fjorden hvor jeg er i dag?” Ja var det noe Cay kunne garantere, så var det vel at holmene rundt Mollsfjorden også lå der på 1600-tallet. Så reiste Bill. Siden sendte han ei bok fra Seattle til Cay som takk for seg, men etterlot seg dessverre ingen adresse.
Etter som vi i Historielaget ville skrive noen historier om Flekkerøyfolk som i tidligere tider reiste til Amerika, gikk undertegnede derfor for en tid siden til navnet Van Vlack på Internett, og fant side opp og side ned av personer med det navnet. Jeg plukket mer eller mindre tilfeldig ut en av de mange Bill Van Vlack som stod der, og sendte en e-post til ham med spørsmål om han kanskje kjente til en i Van Vlack familien fra Seattle-området som kunne ha vært i Norge for ca.20 år siden. Og svaret lot ikke vente på seg: ”Det var meg det”. Jeg hadde altså truffet blink med min e-mail. Derfra fortsatte så korrespondansen og jeg fikk de informasjonene som det meste i denne artikkelen bygger på. Om Bill kommer tilbake til Norge og Flekkerøy på ny, er nok i det blå. Men hyggelig hadde det jo vært om vi kunne få besøk både av ham og av USAs ambassadør, og arrangere åpent treff med etterslekten av våre første utvandrere til Amerika, og kanskje vi finner at vi har felles slektsrøtter med dem? Den som lever får se.
NIN